Reisebrev fra Dublin // Studietur 2015

Dublin55

 

Dag 1.

Grytidlig på morgenen søndag 15. februar sto trøtte kulkommere klare for å ta felles buss til flyplassen. Etter at enkelte hadde ordnet med nødpass, oppdaget vi at vi manglet en kulkommer som visstnok hadde forsovet seg. Heldigvis fikk hun ordnet ny flybillett og møtte oss i den Irske hovedstaden idèt vi skulle sjekke inn på hostellet.

Vel installert på hostellet på ettermiddagen var det tid for å undersøke byen, for de som ikke var altfor trøtte riktignok. Noen oppdaget utstillingen av grise-statuer som var plassert overalt ibyen, andre fikk smake sin første irish-coffee eller guinness, Trinity College og Dublin Castle ble beundret for første gang.

 

11025193_10152596971631333_6724270864219182240_n

100 ulike statuer av griser var plassert rundt i Dublin. De skulle senere auksjoneres bort og pengene skulle gå til hjerneskadede barn


På kvelden spiste vi felles middag på «Kathmandu Kitchen» der de serverte fortreffelig indisk og nepalsk mat. Middagen ble en knallstart på en fantastisk kveld ute i Dublin by. Vi fant et livlig utested med plass til alle, der jentene kunne danse og beundre gitaristen som spillte allsanglåter mens resten fulgte hele seansen på storskjerm lenger bak. En ubeskrivelig bra start på studieturen!

Dag 2.

Til tross for bankende hodepiner ble dag nummer to i den irske hovedstaden svært fornøyelig. Paracet hjelper på det meste! Glad byvandring på dagtid, med innslag av blant annet en flott teaterforestilling, gjorde slitne sjeler salige. På ettermiddagen begynte rykter om stand-up som kveldens aktivitet å florere. Og hvor ellers i Dublin finner man bedre scenekomikk enn i overetasjen på den mørkebrune puben «The International Bar»? Ingen steder. Så kvelden kom og de (nå) sprudlende kulkommerne beveget seg i flokk mot 23. Wicklow Street.

Spenningen var virkelig til å ta og føle på! «Dørene åpner kl 21!», sa noen. «Nei, de åpner ikke før 21:30», svarte andre. Hvordan skulle denne kvelden gå? Omsider befant de spente studentene seg på små krakker og stoler, godt plantet foran scenen der moroa skulle finne sted. Hvordan vi havnet der eller når dørene faktisk åpnet må du ikke spørre meg om, spriten er nemlig billig i Dublin og kan kjøpes i kiosken! Showet, som viste seg å være et reinspikka improteater, ble ved sin ende likeledes tatt i mot med hurrarop og ovasjon fra alle og enhver. «Men hva nå? Denne kvelden må ingen ende ta, la moroa fortsette til daggry!», nærmest ropte de festglade kulkommerne i kor. Selvsagt bar den eventyrlige ferd videre til Dublins beste karaokebar og kinarestaurant, der håpefulle sangfugler og sultne gutter kunne få sine behov tilfredsstilt. Det er kanskje unødvendig å si at både dag og kveld endte vel, men jeg gjør det lell, for en dag!

 

Improteater på The International Bar

Improteater på The International Bar

Dag 3.

Denne dagen hadde vi turens eneste obligatoriske opplegg, nemlig å besøke den norske ambassaden i Dublin. Fordi dette er en veldig liten ambassade hadde de ikke plass til å ta oss imot på ambassaden, så programutvalget hadde i forkant booket et seminarrom på et fancy hotell i nærheten av ambassaden. Sammen med en praktikant, hadde ambassadens rådgiver et forrykende foredrag for oss om arbeidet de gjorde, forholdet mellom Irland og Norge og om Irland generelt.

På ettermiddagen dro mange på shopping eller sightseeing i byen og på kvelden var det fest og morro.

 

Dublin48

Besøk fra den norske ambassaden i Dublin.


Dag 4.

Etter en uke fylt med spising, shopping, og puber hadde de fleste innsett at det var på tide med litt turistaktiviteter. Derfor bestemte noen av oss (de oss som ikke hadde festet bort alle kreftene sine) seg for å se litt mer av byen. Første punkt på planen var Christ Church. Den lå rett opp i gata ovenfor hostellet og var en nydelig middelalderkirke.

Etter tips fra resepsjonen på hostelet snudde vi nesa mot havet og dro til et sted kalt Howth. Etter en halvtimes togtur fra Dublin kom vi til en liten perle av en havneby. Fiskebåtene lå på rekke og rad langs kaja hvor vi fant en restaurant som gav oss Fish And Chips med Guinness. Gode og mette så vi at klokka var blitt så mye at det var på tide å dra tilbake til hostelet for å ordne oss før vår siste fellesmiddag. Stedet vi skulle spise het Chameleon og var et indonesisk tapassted. Her ble vi gitt et helt eget rom der vi kunne kose oss med helt nydelig mat. Slik som første kvelden dro derfra litt for mette og med et stort smil om munnen klare for å ta kveldens, og turens, siste Guinness på en pub i nærheten.

 

Kulkommere i Howth.

Kulkommere i Howth.

Dag 5. Avreise

Det var en sliten gjeng som gjorde seg klare for avreise torsdagen 19. februar. Bussene sto klare utenfor hostellet kl. 09 og heldigvis hadde alle klart å stå opp og husket passene sine. Vi forlot Dublin med mange, mange gode opplevelser og minner og enda flere gode venner.

 

Skrevet av Jorunn, Sverre og Josefine – studieturkomité 2015.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Basic HTML is allowed. Your email address will not be published.

Subscribe to this comment feed via RSS

%d bloggere like this: