Reisebrev fra Vancouver: Noe grått, men helt rått

Dette semesteret tilbringer jeg ved University of British Columbia. Et (i all beskjedenhet) stasent universitet, med vakker beliggenhet helt ytterst på en halvøy i værsyke Vancouver.

17410335_10212078955787262_1950089070_nTing nr. 1 jeg liker ved Canada: Skikjøring i Whistler (og selfies).

 

Med sine 60 000 studenter er faktisk UBC på størrelse med min hometown Sandefjord – etter kommunesammenslåing. Forholdene føles allikevel litt større her, både med tanke på Sandefjord og ikke minst Blindern. Jeg tar 5 fag dette semesteret, noe som visstnok skal tilsvare 30 studiepoeng hjemme. Dette inkluderer noen sosiologifag, et retorikkfag og en innføring i internasjonal politikk. Da arbeidsmengden føles større enn på UiO i form av hyppige, mindre innleveringer og diskusjoner, og et generelt større krav til oppmøte, syns jeg jo sånn sett at jeg får kjørt meg. Ihvertfall når det er såpass mange interessante Facebook-eventer å trykke interessert på!

 

Det skjer nemlig utrolig mye artig i regi av UBC, men også som følge av at jeg bor på campus omringet av horder med utvekslingsstudenter. Før jeg dro var jeg ganske opptatt av at jeg gjerne ville ha en “autentisk” canadisk opplevelse, og skaffe meg en vesentlig mengde canadiske venner. Denne forestillinga pælma jeg rimelig fort da jeg kom hit, og det er jeg veldig fornøyd med. På campus bor jeg nemlig i en hyggelig liten landsby av studenboliger, hvor leilighetene deles mellom 4 eller 6 studenter – de aller fleste internasjonale. Til tross for mange bo-muligheter på campus, velger de fleste utvekslingsstudenter å bo i Fairview, hvor jeg bor. Denne hypersosiale, internasjonale settingen har for eksempel medført at min allerede etablerte hengivenhet for stereotypier har nådd nye høyder. Jeg vil påpeke at dette er positive høyder, da å bo sammen med tre kinesere, en nigerianer og ei fra Frankrike er veldig spennende. Jeg lærer stadig noe nytt, og har hittil fått konstatert at det ER ulike hygieniske standarder ute og går, og at noen mennesker faktisk spiser 2-minute-noodles til hvert måltid.

 

I tillegg til skole går tid og penger med til mat, kaffe, skikjøring og andre opplevelser, noe jeg trives godt med. Min (ikke så) indre foodie fryder seg over den ekstreme mengden kaffebarer i denne byen, og helgebrunch på en eller annen hip café er like fantastisk hver gang. Vancouver er også omringet av utrolig natur, blant annet med skimekkaet Whistler bare to timer unna. Med unntak av et par helger har jeg faktisk hatt minst en skidag hver helg siden midten av januar! Solid klapp på skuldra. Jeg har også fått oppleve andre vinteraktiviteter av canadisk karakter, som for eksempel å sitte fast på busser iført naïve sommerdekk flere timer av gangen.

 

I skrivende stund er eksamensperioden bare noen uker unna, og jeg prokrastinerer som bare det, med drømmende googling av The Canadian Rockies og Hawaii’s øyer. Om drøm blir til virkelighet, er jeg tilbake i Oslo i starten av juni med solid lårmuskulatur, et par gnagsår her og der, blomsterskjorta på og brunfargen on point. Frem til den tid skal jeg fortsette å nyte livet som utvekslingsstudent!

 

17440342_10212078971067644_789775981_n

Ting nr. 2 jeg liker ved Canada: Vancouver by night.

17391885_10212078970987642_1099534854_n

Ting nr. 3 jeg liker ved Canada: UBC’s ekstremt aktive Exchange Student Club, som stadig vekk drar på med temafest og annet gøy.

Stine Rotnes

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Basic HTML is allowed. Your email address will not be published.

Subscribe to this comment feed via RSS

%d bloggers like this: