Arrangerer dere kun festligheter? Hva gjør egentlig PU?

PU - Faglig

Hva gjør egentlig Programutvalget? Forhåpentligvis har dere forstått at Programutvalget ved Kultur og kommunikasjon er et utvalg som skal representere studentene. 13 medlemmer har blitt stemt inn ved valg, ved ulike tidspunkt. Valget som kalles Allmøte avholdes i starten av hvert semester, og i det øyeblikket en Kulkommer har blitt stemt inn i PU, beholder studenten automatisk plassen sin i PU til neste semester.

Programutvalget avholder ukentlig et møte på Harriet Holters hus og har PU-kontor (212) i 2. etasje på Eilert Sundts hus. PU er en offentlig forening og registrert i Brønnøysundregisteret. Hvert semester oppdaterer PU-lederen en protokoll og informasjon om medlemmene.

Tett samarbeid med studieadministrasjonen

Programutvalget ved Kulkom er i den heldige posisjon at det i løpet av svært mange semestret har bygget opp et tett samarbeid med emneansvarlig og den respektive studiekonsulent. Studentdemokratiet ser ut til å fungere utmerket og PU gjør virkelig sitt beste for å kommunisere med UiO og våre store hjelpere, hovedsakelig emneansvarlig Krogstad og studiekonsulent Audrey. Husk, vi studerer jo Kultur og kommunikasjon 🙂 . Ikke minst er tilliten gjensidig stor og vi studentene på Kulkom (representert av PU) blir virkelig tatt på alvor i ulike saker.

Ukentlig mottar Anne Krogstad og Audrey Stark innkalling til PU-møter, samt referater. Dette gjennomføres for å synliggjøre det vi har på sakslisten, og ikke minst tankeprosessene og de endelige løsningene og resultatene. I tillegg har de deltatt på et møte for å få innsyn i arbeidsprosessene våre.

Arrangerer dere kun festligheter og sosiale sammenkomster?  – Svaret er så klart nei!

Bak fasaden av alle festlige og sosiale arrangementer befinner det seg langt flere arbeidsoppgaver og prosesser som muligens ikke er så synlige for den enkelte Kulkom-student. Muligens er ferdige resultater og endringer merkbare, mens selve arbeidsprosessene forblir i det skjulte.

I tillegg til å organisere sosiale arrangementer, brenner PU virkelig for å ivareta studentenes faglige interesser. Hvordan tenker dere kanskje? Gjennom ulike instanser på UiO får bl.a. PU-lederen informasjon og saker som må drøftes i PU. Hvert semester blir eksempelvis leder og nestleder invitert til Programrådsmøte med emneansvarlig, studiekonsulent og hver ansvarlig for de ulike fordypningene. Her blir vi som studenter inkludert i vedtaks- og orienteringssaker, hvor vi i fellesskap godkjenner endringer. Undertegnede ønsker nå å ta dere gjennom ulike kampsaker som faktisk PU har arbeidet for.

Fra SOSANT1400 til SOSANT1300 

Tidligere var SOSANT1400 – Trosformer og verdensbilder et obligatoriske emne for alle fire fordypninger. Fra høsten 2017 ble SOSANT1400 erstattet med SOSANT1300 – Economic Anthropology. Endringen i emnebyttet var et resultat av Kulkom-studenters ytringer og ønsker, hvor SOSANT1400 fremstod som noe irrelevant for Kulkom. Foreløpig er mange studenter enige om at SOSANT1300 er et krevende fag, men at faget kan fremstå som mer nyttig og relevant.

Sosant1400-1300

Endring i oppbygging og gjennomføring av bachelorprogrammet

Muligens har mange studenter blitt oppmerksomme på at selve oppbyggingen og gjennomføringen av bachelorprogrammet blir endret fra og med kull 2018. Som et resultat av omfattende endringer i emnetilbud i psykologi fom. høsten 2018, og varsling om endringer for instituttet for sosiologi- og samfunnsgeografi har det vært nødvendig med disse omstruktureringene. Hovedsakelig er dette basert på sparing av midler og kutt i budsjett. Kulkom slik som andre programmer har blitt pålagt av fakultetet å spare penger. Flere endringer har blitt vedtatt og Kulkom, som tverrfaglig bachelor befinner seg i en situasjon, hvor vi må tilpasse oss samtlige fordypninger i bachelorprogrammet.

Noen tydelige endringer i programstrukturen som er vedtatt så langt:

  • SVMET1010 som tilbys hvert semester vil endres til å gå kun hver høst.
  • SOS2500 som tilbys hvert semester vil endres til å gå kun hver vår.
  • PSY2012 er nedlagt og erstattes av PSY2014 i 6. Semester.
  • PSY1000 undervises for siste gang våren 2018 og erstattes med PSY1100 og PSY1300.
  • En valgfrihet for fordypning i SOSANT, hvor man kan velge mellom SOSANT1400 eller SOSANT1200.
  • SOSANT1300 erstattes av SOSANT1000 fom. høsten 2018.

PSY2012-2014

Fra SOSANT1300 til SOSANT1000 

Basert på at enkelte emner skal slutte å gå både høst- og vårsemesteret, var det tidligere i vår ingen annen utvei enn å flytte SOSANT1300 fra 3. semester til 1. semester. Dette var til både studenters og ansattes fortvilelse. SOSANT1300 undervises på engelsk og fremstår som et krevende fag for studenter på 3. Semester. Å flytte dette til 1. semester virket nesten helt absurd, men selve oppbyggingen tillot ingen annen løsning. Heldigvis har et nytt forslag blitt fremmet og SOSANT1300 skal nå erstattes med SOSANT1000 – Innføringsemne i sosialantropologi (fom. kull 2018).

SOSANT1300-1000

Studentdemokratiet og studentorganeneshøringsrett

Selv om PU ikke har hatt fullstendig påvirkning på disse store endringene, har vi likevel vært i tett dialog med emneansvarlig og studiekonsulent når det gjelder å finne en gunstig oppbygging for bacheloren. Høsten 2017 var PU-leder (undertegnede) og daværende nestleder (Nora Våge) invitert til et møte med Krogstad og Stark, hvor studentenes synspunkter ble vektlagt. Basert på flere studenters meninger om hvilke emnekombinasjoner og eksamensformer som ikke ville være gunstige sammen, la Nora og jeg frem våre argumenter. Til slutt, etter mye arbeid, klarte dyktige studiekonsulent Stark å komme frem til en løsning hvor kabalen over alle emner gikk opp.

Basert på kutt i budsjettet skal SOS2500 kun ha en vurderingsform fom. høsten 2018. Tidligere har det vært en emneoppgave og en skoleeksamen, hvor dette utgjorde karakteren i faget . Ved å imøtekomme studentenes anbefalinger, avholdes kun skoleeksamen i faget fom. høst 2018. Igjen ble PU/studentene tatt i betraktning og våre synspunkter ble hørt!

For å imøtekomme våre tilbakemeldinger har enkelte emners plassering også blitt endret på. Programrådet og Programutvalget (PU) har arbeidet for dere studenter for å få metodefagene på alle fordypninger tidligere i løpet, samt å frigjøre 5. semesteret for alle fire spesialiseringer. Dette innebærer enklere og bedre muligheter for utveksling ved alle fire fordypninger – For alle Kulkommere 🙂

Det nyeste, faglige som PU arbeider med er å tilrettelegge innføringen av sensorveiledning som er tilpasset vårt studieprogram. Fra og med høsten 2018 blir det krav om sensorveiledning i alle emner (skriftlige, muntlige, praktiske og kliniske). Her arbeider PU, sammen med andre program- og fagutvalg for en rettferdiggjøring av sensur.

Undertegnede og PU håper at alle studentene har forståelse for at det er mange prosesser og høringer vi ikke har tilgang til, men at vi jobber så godt vi kan med å ivareta studentens sosiale og faglige interesser så langt det lar seg gjøre.

For mer utfyllende informasjon om endringer i programstrukturen – Sjekk ut emnesiden til Kultur og kommunikasjon på UiO sine nettsider her. Ta gjerne kontakt med studiekonsulent Stark dersom du er usikker på om endringene påvirker ditt studieløp!

Med vennlig hilsen,

 
Maja Feng Mikalsen
Leder for Programutvalget ved Kultur og kommunikasjon

 

__________________________________________________________________

Hvis du som KULKOM-student har en ide, et spørsmål eller annet på hjerte, nøl ikke med å kontakt med PU

Reklamer

Bedriftsvitjing hjå Rodeo Arkitektar

skjermbilde-2016-11-08-kl-14-47-36

 

På fredag den 28.Oktober møtte me opp ein liten gjeng på Youngstorget for bedriftsvitjing hjå Rodeo Arkitektar. Me blei godt tatt i mot av tidlegare sosiologistudent ved UiO, Kenneth Dahlgren. Me hadde ikkje meir enn kome inn døra før Dahlgren utfordrar vår samfunnsvitskaplege kompetanse i eit lite eksperiment. Me fekk i oppgåve å peika ut dei to av hans kollegar i rommet som ikkje var arkitektar.
14881457_1296375320406945_721046946_o

 

Eit arkitektfirma er kanskje ikkje det folk umiddelbart tenkjer på som ein kulkommar sin framtidige arbeidsplass, men Rodeo arkitektar vektlegg tverrfaglegheit når dei utviklar prosjekter. Utan dei menneska som me på kulkom studerer, ville ikkje arkitektane hatt nokon å utvikla prosjekt for. For det er nemleg mennesket som står i sentrum, noko Dahlgren understrekte fleire gonger, og difor er vår kompetanse nyttig i utvikling av arkitektoniske prosjekt. Når ein skal utvikla eit prosjekt er det viktig for Rodeo arkitektar at ein ikkje berre skal laga noko som ser fint ut, men at det òg skal vera utforma i takt med dei ulike menneskegruppene som skal ta i bruk området.

 

14964076_10211028456485762_1674100646_o

 

Arkitektfirmaet har eit ganske unikt og tett samarbeid mellom samfunnsvitarar og arkitektar i arbeid med alt frå store prosjekt innan byplanlegging til mindre arbeidsoppdrag. Samfunnsvitarane vil då ha hovudansvaret for utgreiingsarbeidet som går føre seg i forkant av teikning og utbygging. Gjennom for eksempel observering, intervju og analyse kan ein kartlegga kven som skal ta i bruk eit område, bygg eller liknande, og kva behov dei har.

 

Som ein smakebit på korleis dette går føre seg, og for å tenkje over korleis vår kompetanse er relevant, sendte Dahlgren oss ut på eit lite feltarbeid. I grupper på 3 og 3 måtte me nytta vår kompetanse for å kartlegga arkitektoniske utfordringar og moglegheiter i nærleiken. Idear om sykkelstiløysing, korleis skapa miljø på Youngstorget og løysningar for offentlege toalett i sentrum vart pitcha og diskutert saman med Dahlgren.

 

14976185_10211028456525763_2073788971_o

 

Er du interessert i kva prosjekt Rodeo Arkitektar har drive med og driv med for tida, eller berre å lesa litt meir om firmaet – sjekk ut heimesidene deira på http://www.rodeo-arkitekter.no/

 

Hege Reime og Kari Lisa Eide

Sommerprogrammet Sosialt Entreprenørskap i Cape Town

1

I sommer var jeg 3 måneder i Sør-Afrika på studiet Sosialt Entreprenørskap. I programmet lærer man om forskjellige metoder for å løse sosiale problemer ved å bruke dem selv i praksis; vi gjorde alt annet enn å sitte og lese pensum! Og vår kanskje viktigste kilde til kunnskap var å snakke direkte med de som selv opplever problemene på kroppen.

 

Arven fra apartheid og kolonitiden har gitt Sør-Afrika enorme sosiale problemer og ingen andre land i verden har et større gap mellom rike og fattige! Da jeg var på fjelltur den første uka fikk jeg pekt ut et område som har fått klengenavnet “Cape Towns Venezia” hvor den mer bemidlede delen av befolkningen har bygd kanaler istedenfor veier mellom husene slik at de kan dra på besøk til hverandre i båter.

 

Bakenfor ligger townshipene Mitchells Plain og Khayelitsha hvor mer enn en halv million mennesker lever i ekstrem fattigdom. Et sosialt fotavtrykk rett i tryne ditt!

 

2

 

Under studiene hadde jeg praksisplass i Code for South Africa som har startet et akademi for datajournalistikk. Målet er å lære journalister hvordan de bedre kan jobbe med data og teknologi slik at Sør-Afrika kan utvikle mer kritiske mediehus som i større grad evner å avsløre korrupsjon, holde politikerne ansvarlige, og drive frem sosiale endringer.

 

Gjennom digitale historiefortellinger som Living on the edge og Informal Settelments demonstrerer de nye journalistiske metoder til den svært papir-sentrerte pressen i landet. I artikkelen Worlds Apart kan man studere det klassedelte samfunnet i fugleperspektiv gjennom linsen til en drone. Det kan være få meter mellom slum og luksusvillaer i Cape Town.

 

3
Foto: Johnny Miller,
Unequal Scenes

 

Cape Town regnes som en hub for sosialt entreprenørskap; Det er svært mange organisasjoner og bedrifter som prøver ut nye metoder og konsepter i søken etter skalerbare løsninger som kan løfte mange ut av fattigdom. Vi var 24 studenter fra Norge med ulik studiebakgrunn som økonomi & administrasjon, kultur & kommunikasjon, psykologi, helseøkonomi,  produktdesign, juss, internasjonal utvikling og samfunnsgeografi.

 

Vi hadde praksisarbeid og ble plassert i forskjellige organisasjoner på bakgrunn av våre kompetanser og interesser. For å lykkes med sosialt entreprenørskap er det viktig å kunne jobbe godt i tverfaglige team og dette gjør også studiet og diskusjonene våre veldig spennende.

4

 

Vi som tar samfunnsvitenskaplige fag kan bidra med å skaffe en dypere forståelse av de sosiale problemene og dermed utvikle bedre og mer målrettede løsninger. I tillegg kan vi utfordre oss selv med nye måter å tenke rundt vårt eget studieobjekt: istedenfor å undersøke hvordan sosiale prosesser foregår er man innen sosialt entreprenørskap mer opptatt av hvordan man selv kan være en drivkraft for å skape sosiale endringer.

 

Det er et svært fremoverlent og erfaringsbasert fag som man får mye igjen for både faglig, personlig og ved å knytte mange nye kontakter. Selv jobbet jeg med strategi og gjennomførte en spørreundersøkelse blant mediefolk om datajournalistikk. Jeg lærte også veldig mye om visualisering av data gjennom en såkalt dataquest hvor organisasjoner, journalister og utviklere møttes for å skape samfunnsnyttige digitale løsninger sammen.
5

 

I tillegg til mye faglig påfyll og unike erfaringer har Cape Town utrolig mye spennende man kan se og gjøre. Man kan få innblikk i Sør-Afrikas komplekse historie på steder som Robben Island hvor Nelson Mandela satt fengslet i 27 år under apartheid, eller i District Six hvor det foregikk deportasjon av mennesker til langt utpå 70-tallet.

 

Det er også et nesten endeløst tilbud av underholdning som konserter, teater, standup, kunst, rugby, surfing, ekstremsport, shopping og sinnsyke matopplevelser, og man må passe seg litt for ikke å bli fanget i luksus-bobla.

 

6

 

For min egen del var det den slående vakre naturen som fristet mest! Det er et utrolig dyreliv med pingviner som soler seg på stranda, bavianer i fjellene, elefanter i skogen og hval som kommer inn i buktene for å gyte. Da jeg satt og spiste lunsj i Kalk Bay en dag hoppet det for eksempel opp en sel litt sånn random på bryggekanten for å ta en titt på oss som satt der.
7

 

Fjellene og landskapet er også imponerende vakre, man kan ta turen opp til Lions head hvor man får fantastisk utsikt over byen, himmelen og havet i solnedgangen. En bra avslutning på skoledagen.

8

 

Når man har litt bedre tid anbefales det å bestige større fjell! Her påvei til Table Mountain med Cape Town i bakgrunnen:

9

 

Det går en kabelvogn til toppen, men det kuleste er å klatre opp selv.

10

 

Stigningene kan dog være litt bratte.

11

 

Og noen ganger må man også ta i et skikkelig tak.

12

 

Samtidig som man kan nyte fantastisk utsikt på veien opp!

13

 

Men været i Cape Town er svært omskiftelig og skyene kan raskt komme lurende og overfalle deg når du er langt der oppe på toppen!

14

15

16

 

Sommeren i Sør-Afrika var forfriskende på veldig mange forskjellige måter og anbefales om du har 10 uker å sette til siden for å prøve å gjøre en forskjell samtidig som du opplever små og store eventyr. Søknadsfristen for neste sommer er 15. oktober og du finner mer info her.

 

Foto & tekst:

Mats Blakstad

 

Forberedlese, forberedelse, forberedelse!

-Et tydelig budskap fra Karrieresenteret ved UiO

“Hvor mange her tror det blir lett å finne jobb?” Ingen hender i været. “Det krever god forberedelse!” Etter endt kurs med Peder Skoglund fra Karrieresenteret ved UiO hadde studentene fått flere tips til hvordan de kunne forberede seg til jobbsøkerprosessen.

VKA_0333.JPG

Mange studenter ved bachelorprogrammet for kultur og kommunikasjon er rådville når det kommer til spørsmålet om de vil få jobb etter endt utdanning. De trenger å gjøres bevisst sin egen kompetanse, og få større kjennskap til arbeidslivet. På den måten kan de skape større tilknytning til arbeidsmarkedet i studietiden, og starte å tenke mer fremtidsrettet tidligere i studieløpet.

 

Arbeidsgiver ansetter hele mennesket, ikke bare en grad.

Det første studentene ble rådet til var å kartlegge sin egen kompetanse. Arbeidsgiver ansetter hele mennesket, ikke bare en grad. Studentene kan stille seg spørsmål om hvilke fagkunnskaper de har, hvilke ferdighetsmål som er knyttet til studiene og om de har tilegnet seg andre ferdigheter fra verv, studentforeninger eller fritidsinteresser. De ble tydelig oppfordret til å lese gjennom ferdighetsmålene fra gradens nettsider, fordi det kan gi pekepinn på hvilke formuleringer de kan ta med i søknaden.

Det er viktig at studentene setter ord på det de kan. Selv om deltidsjobben ved siden av studiene ikke synes relevant, kan de trekke frem nyttige erfaringer som de har med seg videre i arbeidslivet. Å jobbe i butikk kan oppsummeres til flere ting enn “butikkmedarbeider”, som for eksempel at du har erfaring med kundeservice, har lært nøyaktighet fordi du har håndtert store pengebeløp og forstår viktigheten av å møte opp presis på jobb. Gjennom studentforeningen har du kanskje vært “styremedlem”, men dette kan også bety at du har planlagt arrangementer og har vist gjennomføringsevne over tid. Studentene har mye å hente på at de tenker mer over hvordan de presenterer de arbeidsoppgavene de tidligere har hatt.

 

En praktisk øvelse

Kurset inneholdt også en praktisk oppgave. To og to studenter gikk sammen for å øve på å være på jobbintervju. Poenget med simuleringen var å anvende tipsene de hadde fått på forhånd. Studentene ble rådet til at når de blir bedt om å fortelle om seg selv på intervju, så bør de raskest mulig hoppe fram til arbeidsrelaterte temaer. Dette er det spørsmålet man har mest kontroll over, og bør bruke mest tid på. Fortell om veien fram til stolen man sitter i, men unngå å bruke lang tid på å snakke om barndommen, med mindre den var usedvanlig interessant.

VKA_0298.JPG

Svar på det du blir spurt om.

Å fortelle om det man kan eller er god på er ikke det samme som å skryte – det er å formidle sine egenskaper og ferdigheter. På spørsmål om hva som er dine positive egenskaper bør du derfor presentere disse på en ryddig måte. Mange kvier seg også for å snakke om sine negative sider, og tyr til snikskryt av typen “Jeg er veldig utålmodig, men det betyr at jeg får gjort mye, så egentlig er jeg skikkelig effektiv”. Det arbeidsgiver egentlig ser etter er graden av personlig modning. Vær heller ærlig. Vis at du er bevisst din svakhet og gi eksempler på hvordan du jobber for å forbedre deg.

 

Gjør et godt forarbeid

Programsidene for kultur og kommunikasjon bør brukes for det de er verdt. Her kan alle lese intervjuer med tidligere studenter, hva de jobber med nå, og deres vei fra lesesalen til fast jobb. Siden Planlegg din karriere er også nyttig, og det anbefales å melde seg på så mange relevante kurs som mulig. Karrieresenteret tilbyr alle disse gratis for studentene, slik som jobbsøkerkurs, kurs i å skrive søknader og kurs med fokus på intervjutrening.

VKA_0317.JPG

Det er 5000 studenter ved det samfunnsvitenskapelig fakultet, og flesteparten av disse får relevant jobb etter ett år. En del studenter er usikre på hvilke jobber studieløpet deres kvalifiserer til, og da er LinkedIn et godt verktøy. Her kan du søke opp din utdannelse, og se hva tidligere studenter jobber med i dag. Du trenger ikke klikke deg inn på deres side om du ikke vil at de skal se at du har vært der. Det finnes god og relevant informasjon i profilens shortlist.

 

Etter at studentene har fått grep om hvilke stillinger de kvalifiserer til, er det viktig at de også ser utenfor disse titlene. Det er like viktig se etter hvilke arbeidsoppgaver en tittel innebærer. Hvis man ikke får akkurat den posisjonen man ønsker seg hos en foretrukken arbeidsgiver, så se på konkurrenten, eller posisjoner som ligner. Det er mulighet for at du kan få jobbe med de samme oppgavene som er relevant for din utdannelse, men under en annen arbeidstittel.

 

Master -ikke et formelt, men et reelt krav.

Studentene må også se etter hvilke jobbmuligheter en mastergrad vil gi sammenlignet med en bachelorgrad. Selv om drømmejobben ikke inneholder arbeidsoppgaver som krever en høyere grad, kan et presset areidsmarket gjøre at masterstudenter likevel søker. Under slike konkurranseforhold går mange stillinger til de arbeidstakerne som arbeidsgiver mener er best kvalifisert. Derfor blir en høyere grad et reelt krav, selv om det ikke er et formelt krav for stillingen.

 

Erfaring eller et godt nettverk kan veie opp for manglende mastergrad, men om studentene vipper mellom en bachelor nummer to og en master, så er karriereveilederens anbefaling klar; En bachelor gjør at du forblir på samme faglige nivå, mens en mastergrad gjør at du kvalifiserer til å jobbe med tyngre analysearbeid og saksbehandling.

VKA_0307

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Noen program spisser studentene inn mot en profesjon, mens studieprogrammet i kultur og kommunikasjon åpner opp for flere muligheter. Et positivt trekk hos mange som tar en akademisk grad er at de viser større evne til tilpasning. Dette er godt å ha med seg, for det er ikke sikkert at de jobbene vi har om fem år eksisterer i dag. Det gjør altså ikke noe om du ikke vet hva du blir til slutt. Vi må i større grad vise mobilitet, og godta at det av og til er tilsynelatende tilfeldigheter som avgjør hvor vi ender opp. Men dette betyr ikke at man ikke kan forberede seg.

 

Å utvikle gode egenskaper er en god start
For å legge til rette for at mulighetene skal by seg er det noen nøkkelegenskaper som er viktige. Ved å vise nysgjerrighet og vilje til å prøve ut nye ting kan studenter oppdage muligheter andre ikke ser. Utholdenhet er også viktig. Selv om du har sendt inn tre søknader til samme firma uten napp, så ikke gi opp. Send den fjerde søknaden også, for kanskje det er den som fører deg videre til neste steg. Hvis du er fleksibel og viser evne til tilpasning, kan du finne nye veier som fører til det samme målet. Ikke la deg knekke av avslag. Hold motet oppe og vis optimisme. Til slutt må du vise risikovilje, slik at du tør å ta muligheten når den byr seg.

 

Konkrete anbefalinger

Selv om studentene ikke vet nøyaktig hva de skal bli er det enkle grep de kan gjøre for å bygge kompetanse og skaffe relevant erfaring under studietiden. Følg potensielle arbeidsgivere i sosiale medier, særlig på LinkedIn, og les relevante stillingsannonser. Da blir du gjort oppmerksom på hvilken erfaring de søker. Hvis for eksempel gründer-ånd er viktig for firmaet, kan du starte en studentforening, og dermed har du eksemplifisert at du er initiativrik og gjør mer enn det som er forventet av deg. Søker de ledererfaring kan du jobbe aktivt for å få vikariere for sjefen din i sommerferien.

VKA_0329.JPG

Avslutningsvis ble studentene presentert med en nyttig lenkesamling som er spesielt tilpasset for sitt program. Her samles informasjon om aktiviteter som gir kvalifiserende erfaringer under studiene, og en oversikt over jobbmuligheter etter endt studium. Studentene ble også oppfordret til å undersøke programsidens Jobb og videre studier, for aktuell lesning.

 

Studentene ved kultur og kommunikasjon takker Peder Skoglund for et eksemplarisk gjennomført kurs, og Karrieresenteret som tilrettelegger for at studentene skal få et godt møte med arbeidslivet.

 

Skrevet av Vilja Arnøy, bachelorstudent i kultur og kommunikasjon, 4. semester.

Reisebrev fra Berlin // Studietur 2016

Brandenburger2

“Vælkømmen til Berlin”, sa den ekstremt joviale flyverten i Norwegian, idet vi deisa ned på rullebanen ved Flughafen Schönefeld søndag 21. februar. Alle 30 humra lykkelig med, og vi så ut som en skikkelig sammensveisa gjeng på noe som så ut som en skikkelig artig studietur. Det skulle vise seg å stemme.

Årets studietur på KULKOM gikk altså til Tysklands hovedstad, en by også kjent som hipstermekka, Europas navle, döner-kebabens høyborg og kulturens fødevugge. En metropol med litt av hvert å by på, med andre ord.

Noe tyskerne dessverre ikke byr på, er brukervennlige billettautomater til kollektivtransport. Vel ute av flyplassen møtte vi vårt første (og kanskje siste) hinder på turen, og brukte god og lang tid på automater som verken ville ta kort eller store sedler. Det ordna seg til slutt, og etter en times tur med S-bahn ankom vi hostellet Three Little Pigs i bydelen Kreuzberg – relativt sultne. Dette resulterte i pizza og øl for mange, før vi seinere på kvelden møttes til felles festligheter på en meksikansk restaurant i nærheten. Her var det for øvrig happy hour hele kvelden.

Mandag var dagen for første runde faglig opplegg, og i tro studietur-ånd fikk vi gleden av et foredrag på den norske ambassaden, nærmere bestemt på felleshuset for de nordiske ambassadene i Berlin. Her ble vi tatt imot av praktikant og tidligere kulkommer Lara Kristiansen, før ambassaderåd Narve Solheim gav oss en innføring i presse- kultur- og informasjonsavdelingens arbeid. Perfekt vinkla for en gjeng kulkom-studenter! Til tross for grått vær traska vi videre til området rundt Brandenburger Tor, og sikra dagens Insta-bilder. Etter lunsj dro vi i samla tropp til Riksdagen, hvor vi etter en grundig sikkerhetssjekk fikk entre glasskuppelen på toppen av bygningen, også kjent som “the Reichstag Dome». Spektakulær utsikt! Videre dro flere til Holocaust Memorial, noen til en av Berlins store musikkbutikker, og mange lot også lommeboka få svi på diverse shoppingsenter.

 

På tirsdag rundet mange av oss 30 000 skritt (ifølge diverse iPhones) i løpet av en dag med “sosiologisk sightseeing” i bydelene Neukölln og Kreuzberg, ledet an av professor i sosiologi ved UiO, Torben Hviid Nielsen. Her fikk vi se områdene som inspirerte mange av sosiologiens store navn, og touchet innom både innvandring, murens fall og postrukturalistiske bygg. På veien spiste vi lunsj på en tyrkisk restaurant, etterfulgt av et stopp ved Berlins største tyrkiske marked. Rett og slett en veldig vellykket dag, med relativt få tilstander av “tømmermænd”. Vel hjemme på hostellet lå de fleste langflate på rommet i et par timer, før vi sammen prøvde oss på en egendesigna pub crawl, hvilket resulterte i nok en hyggelig kveld.

I løpet av onsdagen var mange innom Det jødiske museum, og flere fikk også fylt opp kunstkvota både i gallerier og ved det velkjente East Side Gallery. Og selvom de fleste blei enige om at klær og sko kosta det samme i Berlin som i Oslo, så var vi jo tross alt på ferie.. For å markere turens siste kveld, spanderte PU indisk på hele sulamitten, før det bar ut i den berlinske natt en siste, minneverdig gang.

Torsdag 25. februar var årets eventyr av en studietur ved veis ende, og etter et par siste ærender og matbiter, vendte vi nesa hjemover. Om enn litt slitne og noen kroner fattigere, syns undertegnede fortsatt at vi så ut som skikkelig sammensveisa gjeng på noe som så ut som en skikkelig artig studietur. Takk for turen!

Studieturkomitéen v/Kari Lisa, Hans Christian og Stine (artikkelforfatter)

 

Arbeidslivsdagen 2015

arbeidslivsdag-01Onsdag før påske arrangerte vi årets Arbeidslivsdag med gjester fra Geelmuyden.Kiese, Forsvarets mediesenter og Plan Norge.

Arbeidslivsdagen er et av Programutvalgets arrangement der ambisjonen er å knytte fag opp mot arbeidsliv. Mange lurer på hva de kan bli med en bachelor i Kultur og kommunikasjon og vi ønsker å legge til rette for å lettere se relevansen KULKOM har i arbeidsmarkedet. Gjennom vår flerfaglighet er mulighetene for videre karriere mange og vi ønsker at arrangementet kan sette fokus på denne faglige bredden. Tre representanter fra arbeidslivet holder hver sin presentasjon av sin arbeidsplass og sin hverdag, samt snakke om både hvorfor KULKOM er attraktivt for dem og hvorfor de er attraktive for KULKOM. I år var også to av foredragsholderne tidligere KULKOM-studenter som fortalte om hvordan KULKOM-graden konkret brukes i deres arbeidshverdag og veien fra KULKOM og ut i jobb.

Rune Schanke Eikum er tidligere kulkommer og jobber i dag som konsulent i kommunikasjonsrådgivningsselskapet Geelmuyden.Kiese. Han fortalte om en variert hverdag i PR-bransjen og hvordan han daglig får bruk for kunnskapen han lærte på KULKOM.

Karen Eimot har også bachelor i Kultur og kommunikasjon og jobber i dag som medieanalytiker i Forvarets mediesenter. Hun bruker databasen Retriever daglig til å oppdatere informasjon om Forsvarets omtale og omdømme i medier og blant befolkningen for øvrig.

Silje Budeng er senior kommunikasjonsrådgiver i Plan Norge. Hun har ikke bakgrunn fra KULKOM, men har lignende tverrfaglig bakgrunn og kunne fortelle om hvordan Plan arbeider med tverrkulturelle spørsmål i sin arbeidshverdag.

Det var bra oppmøte på arrangementet og Programutvalget håper alle som var til stede ble inspirert til hva de kan bruke utdanningen sin etter studiene. Håper også å se alle på KULKOMs Byttedag 14. april!

Arbeidslivsdagen 2014: Kommunikasjonsforeningen, Kulturrådet & A-hus

En gang i året arrangerer PU Arbeidslivsdagen der vi inviterer representanter fra arbeidslivet til å fortelle mer om sin stilling og sin arbeidsplass. Alle bedriftene vi inviterer er arbeidsplasser vi tror vår KULKOM-kompetanse er verdifull for. Vi ønsker å gjøre det lettere for studentene og se sammenhengen mellom studier og arbeidsliv. Tverrfagligheten vår åpner for mange spennende muligheter. Og det er denne bredden vi ønsker å vise gjennom arbeidslivsdagen. Vi skal jo faktisk ikke bli forskere hele gjengen.

Årets gjester kom fra Kommunikasjonsforeningen, Kulturrådet og HR-avdelingen på A-hus og ga oss innblikk i hvordan hverdagen ser ut i tre ganske ulike bransjer. De tre representantene var:

– Hanne Røvig Schjold; medlem av Fagrådet for kompetanse i Kommunikasjonsforeningen og jobber til daglig som kommunikasjonssjef i Velferdsetaten i Oslo kommune. Hun har tidligere jobbet med kommunikasjon i Mattilsynet, Leger uten grenser og Itera Gazette. På arbeidslivsdagen snakket hun om hvilke muligheter som finnes for kulkom-studenter i kommunikasjonsbransjen, og hva slags jobber som finnes i offentlig og privat sektor, kommunikasjonsbyråer og organisasjoner, og hva slags arbeidsoppgaver som hører til.

– Janne Stang Dahl; kommunikasjonsdirektør i Kulturrådet.H un har tidligere bl.a. jobbet som daglig leder i PNEK (Produksjonsnettverk for Elektronisk Kunst) og i Ny Musikk, og vært selvstendig næringsdrivende innen diverse kulturvirksomhet. Stang Dahl er utdannet cand polit i kultursosiologi. Hun holdt en presentasjon om Kulturrådet, og knyttet arbeidsoppgavene i virksomheten opp mot medarbeidernes komptansebakgrunn. Hva jobber samfunnsviterne i Kulturrådet med?

– Karianne Gjerstad;  tok Kulkom-bachelor i 2006, og har en master i Kulturstudier fra HiT og allsidig arbeidserfaring fra kulturbransjen. Nå jobber hun med organisasjonskultur som HR-rådgiver på A-hus, og på arbeidslivsdagen fortalte hun mer om veien fra KULKOM til A-hus og hvordan hun kan jobbe kreativt med organisasjonskultur i en så stor bedrift.

 

Dette var et kjempespennende arrangement som ga mange inspirasjon til hvordan de kan bruke KULKOM-graden sin i arbeidslivet. Og PU imponerer igjen med særs spiselige bakeverk!

(For de som ikke kunne delta på presentasjonene, eller som god kunne tenke seg å se dem igjen, ligger alle tre i PDF.-format nederst på siden)

 

 

Her er presentasjonene:

Kommunikasjonsforeningen – KulturradetA-hus