Bedriftsbesøk hos Forsvarets mediesenter

En god gjeng fra Kulkom var så heldige å få besøke Forsvarets Mediesenter (FMS) i bygning 65 ved Akershus festning. Der ble vi mottatt av tidligere Kulkom-student Karen Eimot som har jobbet i 2 år som medieanalytiker for FMS.

 

Forsvaret er som kjent en den militære delen av statsmakten, med flere organer innad som arbeider tett sammen for å løse Forsvarets overordnede oppdrag på en tilfredsstillende måte. På Forsvarets mediesenter jobber det både sivile og militære, hvor mange har forskjellig utdanningsbakgrunn. Alt fra fotografer til samfunnsvitere. Maren har for eksempel bachelor fra Kultur og Kommunikasjon med fordypning i psykologi, og master i kultur- og samfunnspsykologi fra UiO.

 

Bilde hentet fra http://www.uio.no/studier/program/kulkom/karriereintervjuer/karen-eimot.html

 

FMS består av rundt 40 ansatte, hvor kontoret har ansvar for Forsvarets egne medieplattformer, håndtering av et evigvoksende mediearkiv og analyse av kommunikasjonen til Forsvaret. Her ble vi fortalt hvordan en medieanalytiker jobber, hvor det ofte er intense og varierte arbeidsdager med ulike artikler som omtaler Forsvaret. Gjennom kontinuerlig medieovervåkning gjøres statistikk for å skape et overordnet bilde av omtalen og forstå Norges relasjon til Forsvaret.

 

56285-a896c-feature

 

 

Ut fra dette skapes en kommunikasjonsplan, hvor vi blant annet ble vist hvordan de jobber for å informere de som potensielt skal inn i førstegangstjenesten. På grunnlag av et større studie med målgruppen skapte de en egen side kalt «tips.myter.fakta» som skulle informere unge og pårørende hva som kunne forventes som vernepliktig. Resultatene viste at flere engasjerte seg og siden ble hyppig brukt. Det var med andre ord en dynamisk arbeidsplass, hvor man så resultatene fra arbeidet sitt hele tiden.

 

Skjermdump fra https://forsvaret.no/tips-myter-fakta
Skjermdump fra https://forsvaret.no/tips-myter-fakta

 

Forsvarets mediesenter er en bred arbeidsplass med ulike arbeidsoppgaver som krever ulik kompetanse. I dag har de ingen stillingsutlysninger i forhold til internship o.l men det skader ikke å sende inn en søknad. Vi ble også bevisst på at karakterer ikke er alt, hvor erfaringer og unik kompetanse er vel så viktig.

 

Vi i arbeidslivsutvalget vil nok en gang takke alle som deltok og Maren Eimot med kollegaer for et hyggelig og lærerikt besøk!

 

Les mer om Maren sin vei fra studier til FMS på Kultur og Kommunikasjon sin Universitetsside: http://www.uio.no/studier/program/kulkom/karriereintervjuer/karen-eimot.html

 

Hans Christian Bech, arbeidslivsansvarlig

Reklamer

Bedriftsvitjing hjå Rodeo Arkitektar

skjermbilde-2016-11-08-kl-14-47-36

 

På fredag den 28.Oktober møtte me opp ein liten gjeng på Youngstorget for bedriftsvitjing hjå Rodeo Arkitektar. Me blei godt tatt i mot av tidlegare sosiologistudent ved UiO, Kenneth Dahlgren. Me hadde ikkje meir enn kome inn døra før Dahlgren utfordrar vår samfunnsvitskaplege kompetanse i eit lite eksperiment. Me fekk i oppgåve å peika ut dei to av hans kollegar i rommet som ikkje var arkitektar.
14881457_1296375320406945_721046946_o

 

Eit arkitektfirma er kanskje ikkje det folk umiddelbart tenkjer på som ein kulkommar sin framtidige arbeidsplass, men Rodeo arkitektar vektlegg tverrfaglegheit når dei utviklar prosjekter. Utan dei menneska som me på kulkom studerer, ville ikkje arkitektane hatt nokon å utvikla prosjekt for. For det er nemleg mennesket som står i sentrum, noko Dahlgren understrekte fleire gonger, og difor er vår kompetanse nyttig i utvikling av arkitektoniske prosjekt. Når ein skal utvikla eit prosjekt er det viktig for Rodeo arkitektar at ein ikkje berre skal laga noko som ser fint ut, men at det òg skal vera utforma i takt med dei ulike menneskegruppene som skal ta i bruk området.

 

14964076_10211028456485762_1674100646_o

 

Arkitektfirmaet har eit ganske unikt og tett samarbeid mellom samfunnsvitarar og arkitektar i arbeid med alt frå store prosjekt innan byplanlegging til mindre arbeidsoppdrag. Samfunnsvitarane vil då ha hovudansvaret for utgreiingsarbeidet som går føre seg i forkant av teikning og utbygging. Gjennom for eksempel observering, intervju og analyse kan ein kartlegga kven som skal ta i bruk eit område, bygg eller liknande, og kva behov dei har.

 

Som ein smakebit på korleis dette går føre seg, og for å tenkje over korleis vår kompetanse er relevant, sendte Dahlgren oss ut på eit lite feltarbeid. I grupper på 3 og 3 måtte me nytta vår kompetanse for å kartlegga arkitektoniske utfordringar og moglegheiter i nærleiken. Idear om sykkelstiløysing, korleis skapa miljø på Youngstorget og løysningar for offentlege toalett i sentrum vart pitcha og diskutert saman med Dahlgren.

 

14976185_10211028456525763_2073788971_o

 

Er du interessert i kva prosjekt Rodeo Arkitektar har drive med og driv med for tida, eller berre å lesa litt meir om firmaet – sjekk ut heimesidene deira på http://www.rodeo-arkitekter.no/

 

Hege Reime og Kari Lisa Eide

KULKOM-dagen 2016

Nærmere 100 nåværende og uteksaminerte KULKOM-studenter var samlet i Auditorium 7 på Blindern, onsdag 19. oktober.

 

Anledningen var tidenes første reindyrka KULKOM-dag, og agendaen var rett og slett en feiring av oss selv og programmets 13 år i livet.

 

img_0526

 

Arrangementet ble organisert av studiekonsulent Marianne Almbakk og Programutvalget, i samarbeid med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Basert på undertegnedes inntrykk, var samtlige parter riktig så fornøyde med gjennomføringen.

 

Programmet var nemlig tettpakket fra start til slutt, med både mini-forelesninger og etterfølgende hygge med Utviklingsstudier på U1 i SV-kjelleren. Forelesningene ble holdt av ingen ringere enn grunnleggerne av KULKOM tilbake i 2003: Ove Solum, Odd Are Berkaak, Hilde Nafstad og Rolv Mikker Blakar, og Ivar Frønes.

 

img_0529

 

Alle kløppere i sitt fag, og alle med interessante innlegg denne dagen. Marianne Almbakk og nåværende KULKOM-mor Anne Krogstad stod for en varm velkomst, før medieviter Ove Solum startet showet med å snakke om fenomenet Nordic Noir. Sosialantropolog Odd Are Berkaak kom deretter på banen med tema politisk akustikk. Videre entret forskerparet Nafstad og Blakar scenen, med historien om hvordan psykologi møtte KULKOM, før sosiolog Ivar Frønes avsluttet forelesningsrekken med sitt innlegg kalt “All speak is newspeak: Politikk, interesser og kampen om Doxa.” Her appellerte spesielt Frønes’ poengtering av fruktbarheten ved å ta rollen som konspirasjonteoretiker – en rolle mange kulkommere vil kjenne seg igjen i.

 

img_0533

 

Med mager halvfulle på kjeks, twist og kaffe beveget vi oss herfra videre ned til U1, for fingermat og drikke. Lykkelige over å være kulkommere og lykkelige over et raust institutt som spanderer middag på gjerrige studenter, avsluttet vi slik KULKOM-dagen 2016 med store smil.

 

img_0530

 

Fikk du ikke vært med? Ikke fortvil – det er herved skapt en årlig tradisjon.

 

Stine Rotnes, leder i Programutvalget

DA KULKOM REISTE PÅ HYTTETUR 2016

Det var nok en gang duket for kulkoms eminente hyttetur. Vi var ikke helt klare for å gi slipp på fadderuken, så derfor pakket vi sekkene og tok beina fatt til Nordmarka.

dsc_0935

Turen vår begynte litt uheldig da strømmen hadde gått på t-banene. Konsekvensen av dette var at vi dermed ikke rakk bussen vi skulle ta fra Røa, og måtte derfor vente en time på neste buss. Heldigvis var det et par caféer der, som vi kunne vente i. En stor takk til blant annet Samson, hvor undertegnede fikk drikke en kaffe hos.

dsc_1016

 

Bussen kom og vi gikk av på Sørkedalen Skole. Det var nok uvanlig fult på denne bussen, da vi ble møtt en fortumlede blikk at intetanende passasjerer som helt sikkert ikke regnet med oss.

dsc_0971

 

Turen opp til hytten var nokså ustrevsom, dog kanskje mer slitsom for noen andre (les: jeg ble sliten). Men strevet var verdt det, da vi endelig ankom vår destinasjon.

dsc_0962

Litt slitne, men mest gira, satte vi igang med forberedelser av lunsj. På menyen sto en velsmakende Toro tomatsuppe med makaroni. Hei og hopp, det var godt! Gode og mette flyttet vi oss til ÈN av to stuer som var til vår disposisjon. Noen tok seg en liten power nap, noen spilte kort, noen pratet, og noen tok fram Yatzy. Det var godt å få slappet av litt, men hytteturkomitéen, bestående av undertegnede, Maja og Hans Christian, hadde litt leker planlagt, og det betød at festen var igang! Komitéens Hans Christian hadde ordnet en liten “Speed dating-lek” med planlagte spørsmål som ga rom for å bli litt bedre kjent med hverandre. På kulkom skal alle være venner! Selv om det leken var gøy, måtte den dog ta slutt. Det var duket for middag! Og hva var på menyen? Jo, hjemmelaget lasagne, focaccia, salat og aioli. Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier: “takk (kokken) Marius! Det var helt nydelig!”

dsc_1018

dsc_1026
Mannekoret til Kulkom, Communicarer, disket opp med underholdning til middagen også!

 

Nå som vi hadde fått mat i mage var det klart for litt underholdning. Før middag hadde vi delt inn i seks grupper som alle hadde fått hver sin oppgave. Denne skulle fremføres for forsamlingen til alles glede og begeistring. Det var ikke mangel på dedikasjon og kreativitet fra alle parter. Godt gjennomført, kjære kulkommere!

dsc_1011

Kvelden fortsatte med godt humør, dans, og en lek og to – vi hadde det skammelig morro, alle som én. Avreise dagen kom alt for fort, og vi måtte pakke sammen og takke for oss.

dsc_1112

På vegne av alle kulkommere vil jeg utrette en stor takk til instituttet for sosiologi og samfunnsgeografi som sponset hytteturen for oss, samt vertene våre på Studenterhytta – Vi hadde et helt fenomenalt opphold!

Skrevet av Paula Suarez

Forberedlese, forberedelse, forberedelse!

-Et tydelig budskap fra Karrieresenteret ved UiO

“Hvor mange her tror det blir lett å finne jobb?” Ingen hender i været. “Det krever god forberedelse!” Etter endt kurs med Peder Skoglund fra Karrieresenteret ved UiO hadde studentene fått flere tips til hvordan de kunne forberede seg til jobbsøkerprosessen.

VKA_0333.JPG

Mange studenter ved bachelorprogrammet for kultur og kommunikasjon er rådville når det kommer til spørsmålet om de vil få jobb etter endt utdanning. De trenger å gjøres bevisst sin egen kompetanse, og få større kjennskap til arbeidslivet. På den måten kan de skape større tilknytning til arbeidsmarkedet i studietiden, og starte å tenke mer fremtidsrettet tidligere i studieløpet.

 

Arbeidsgiver ansetter hele mennesket, ikke bare en grad.

Det første studentene ble rådet til var å kartlegge sin egen kompetanse. Arbeidsgiver ansetter hele mennesket, ikke bare en grad. Studentene kan stille seg spørsmål om hvilke fagkunnskaper de har, hvilke ferdighetsmål som er knyttet til studiene og om de har tilegnet seg andre ferdigheter fra verv, studentforeninger eller fritidsinteresser. De ble tydelig oppfordret til å lese gjennom ferdighetsmålene fra gradens nettsider, fordi det kan gi pekepinn på hvilke formuleringer de kan ta med i søknaden.

Det er viktig at studentene setter ord på det de kan. Selv om deltidsjobben ved siden av studiene ikke synes relevant, kan de trekke frem nyttige erfaringer som de har med seg videre i arbeidslivet. Å jobbe i butikk kan oppsummeres til flere ting enn “butikkmedarbeider”, som for eksempel at du har erfaring med kundeservice, har lært nøyaktighet fordi du har håndtert store pengebeløp og forstår viktigheten av å møte opp presis på jobb. Gjennom studentforeningen har du kanskje vært “styremedlem”, men dette kan også bety at du har planlagt arrangementer og har vist gjennomføringsevne over tid. Studentene har mye å hente på at de tenker mer over hvordan de presenterer de arbeidsoppgavene de tidligere har hatt.

 

En praktisk øvelse

Kurset inneholdt også en praktisk oppgave. To og to studenter gikk sammen for å øve på å være på jobbintervju. Poenget med simuleringen var å anvende tipsene de hadde fått på forhånd. Studentene ble rådet til at når de blir bedt om å fortelle om seg selv på intervju, så bør de raskest mulig hoppe fram til arbeidsrelaterte temaer. Dette er det spørsmålet man har mest kontroll over, og bør bruke mest tid på. Fortell om veien fram til stolen man sitter i, men unngå å bruke lang tid på å snakke om barndommen, med mindre den var usedvanlig interessant.

VKA_0298.JPG

Svar på det du blir spurt om.

Å fortelle om det man kan eller er god på er ikke det samme som å skryte – det er å formidle sine egenskaper og ferdigheter. På spørsmål om hva som er dine positive egenskaper bør du derfor presentere disse på en ryddig måte. Mange kvier seg også for å snakke om sine negative sider, og tyr til snikskryt av typen “Jeg er veldig utålmodig, men det betyr at jeg får gjort mye, så egentlig er jeg skikkelig effektiv”. Det arbeidsgiver egentlig ser etter er graden av personlig modning. Vær heller ærlig. Vis at du er bevisst din svakhet og gi eksempler på hvordan du jobber for å forbedre deg.

 

Gjør et godt forarbeid

Programsidene for kultur og kommunikasjon bør brukes for det de er verdt. Her kan alle lese intervjuer med tidligere studenter, hva de jobber med nå, og deres vei fra lesesalen til fast jobb. Siden Planlegg din karriere er også nyttig, og det anbefales å melde seg på så mange relevante kurs som mulig. Karrieresenteret tilbyr alle disse gratis for studentene, slik som jobbsøkerkurs, kurs i å skrive søknader og kurs med fokus på intervjutrening.

VKA_0317.JPG

Det er 5000 studenter ved det samfunnsvitenskapelig fakultet, og flesteparten av disse får relevant jobb etter ett år. En del studenter er usikre på hvilke jobber studieløpet deres kvalifiserer til, og da er LinkedIn et godt verktøy. Her kan du søke opp din utdannelse, og se hva tidligere studenter jobber med i dag. Du trenger ikke klikke deg inn på deres side om du ikke vil at de skal se at du har vært der. Det finnes god og relevant informasjon i profilens shortlist.

 

Etter at studentene har fått grep om hvilke stillinger de kvalifiserer til, er det viktig at de også ser utenfor disse titlene. Det er like viktig se etter hvilke arbeidsoppgaver en tittel innebærer. Hvis man ikke får akkurat den posisjonen man ønsker seg hos en foretrukken arbeidsgiver, så se på konkurrenten, eller posisjoner som ligner. Det er mulighet for at du kan få jobbe med de samme oppgavene som er relevant for din utdannelse, men under en annen arbeidstittel.

 

Master -ikke et formelt, men et reelt krav.

Studentene må også se etter hvilke jobbmuligheter en mastergrad vil gi sammenlignet med en bachelorgrad. Selv om drømmejobben ikke inneholder arbeidsoppgaver som krever en høyere grad, kan et presset areidsmarket gjøre at masterstudenter likevel søker. Under slike konkurranseforhold går mange stillinger til de arbeidstakerne som arbeidsgiver mener er best kvalifisert. Derfor blir en høyere grad et reelt krav, selv om det ikke er et formelt krav for stillingen.

 

Erfaring eller et godt nettverk kan veie opp for manglende mastergrad, men om studentene vipper mellom en bachelor nummer to og en master, så er karriereveilederens anbefaling klar; En bachelor gjør at du forblir på samme faglige nivå, mens en mastergrad gjør at du kvalifiserer til å jobbe med tyngre analysearbeid og saksbehandling.

VKA_0307

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Noen program spisser studentene inn mot en profesjon, mens studieprogrammet i kultur og kommunikasjon åpner opp for flere muligheter. Et positivt trekk hos mange som tar en akademisk grad er at de viser større evne til tilpasning. Dette er godt å ha med seg, for det er ikke sikkert at de jobbene vi har om fem år eksisterer i dag. Det gjør altså ikke noe om du ikke vet hva du blir til slutt. Vi må i større grad vise mobilitet, og godta at det av og til er tilsynelatende tilfeldigheter som avgjør hvor vi ender opp. Men dette betyr ikke at man ikke kan forberede seg.

 

Å utvikle gode egenskaper er en god start
For å legge til rette for at mulighetene skal by seg er det noen nøkkelegenskaper som er viktige. Ved å vise nysgjerrighet og vilje til å prøve ut nye ting kan studenter oppdage muligheter andre ikke ser. Utholdenhet er også viktig. Selv om du har sendt inn tre søknader til samme firma uten napp, så ikke gi opp. Send den fjerde søknaden også, for kanskje det er den som fører deg videre til neste steg. Hvis du er fleksibel og viser evne til tilpasning, kan du finne nye veier som fører til det samme målet. Ikke la deg knekke av avslag. Hold motet oppe og vis optimisme. Til slutt må du vise risikovilje, slik at du tør å ta muligheten når den byr seg.

 

Konkrete anbefalinger

Selv om studentene ikke vet nøyaktig hva de skal bli er det enkle grep de kan gjøre for å bygge kompetanse og skaffe relevant erfaring under studietiden. Følg potensielle arbeidsgivere i sosiale medier, særlig på LinkedIn, og les relevante stillingsannonser. Da blir du gjort oppmerksom på hvilken erfaring de søker. Hvis for eksempel gründer-ånd er viktig for firmaet, kan du starte en studentforening, og dermed har du eksemplifisert at du er initiativrik og gjør mer enn det som er forventet av deg. Søker de ledererfaring kan du jobbe aktivt for å få vikariere for sjefen din i sommerferien.

VKA_0329.JPG

Avslutningsvis ble studentene presentert med en nyttig lenkesamling som er spesielt tilpasset for sitt program. Her samles informasjon om aktiviteter som gir kvalifiserende erfaringer under studiene, og en oversikt over jobbmuligheter etter endt studium. Studentene ble også oppfordret til å undersøke programsidens Jobb og videre studier, for aktuell lesning.

 

Studentene ved kultur og kommunikasjon takker Peder Skoglund for et eksemplarisk gjennomført kurs, og Karrieresenteret som tilrettelegger for at studentene skal få et godt møte med arbeidslivet.

 

Skrevet av Vilja Arnøy, bachelorstudent i kultur og kommunikasjon, 4. semester.

Jobb eller ytringsfrihet?

12675196_10208414322293715_1883736704_o

Auditorium 2 på Eilert Sundts Hus var så godt som fullt da tidligere headhunter, nåværende “twitterdronning”, kommentator, foredragsholder og førstelektor Elin Ørjasæter gjestet Blindern med foredraget “Jobb eller ytringsfrihet?” onsdag 17. februar. Studentforeningen Viadukt, hvor kulkommerne Vilja Arnøy og Marielle Jordahl er engasjert, stod bak arrangementet. Arrangørene serverte både pizza og hjemmebakte kaker, til publikums (ihvertfall undertegnedes) store glede!

Med god kjennskap til rekrutteringsbransjen, samt hva aktiviteten din i ulike medier kan ha og si for en fremtidig arbeidsgiver, snakket Ørjasæter mye om det karrieremessig er klokt å være en såkalt “samfunnsdebattant”. Hun dro frem flere eksempler på områder som kan gi problemer på cv‘en, blant annet hyppig aktivitet i sosiale medier – hvor muntlige meninger gjøres skriftlig, og også verv i radikalt politiske partier eller nettsamfunn. For må man velge mellom jobb og ytringsfrihet? Her stilte Ørjasæter spørsmål ved hvorvidt man vil oppføre “kasserer i islam.net” i en jobbsøknad ti år frem i tid.

12765821_10208414325093785_1944454631_o

Kombinasjonen privatperson og arbeid kan med andre ord være en vanskelig balansegang som samfunnsengasjert, og Ørjasæter refererte selv til opplevelser hvor arbeidsgiver har kalt henne “inn på teppet” etter artikler publisert som privatperson. “Vi får et demokratisk problem med en gang vi kunnskapsarbeidere blir aktive”, poengterte hun.

Et annet høyst aktuelt tema, var hva SV- og HF-studenter skal gjøre for å få jobb etter studiene. Og ikke minst – er det i det hele tatt mulig å gi råd når arbeidsgivere er like forskjellige som folk flest? Sikkert er det ihvertfall at det som vil gjelde i fremtiden er IQ, personlighet og utseende. Demotiverende? Trøsten mener Ørjasæter er at både ingeniører og økonomi-utdannede står overfor et like vanskelig arbeidsmarked. Vi SV-studenter er heller ikke spesielt fremmede for spørsmålet “hva er det egentlig du studerer?”, hvilket for eksempel BI-utdannede kan måtte bli mer vant til å svare på de neste årene. Trenden ser ut til å gå mot et jobbmarked hvor det viktigste vil være å ha en utdanning, og ikke nødvendigvis hva du har studert. Ørjasæter konkluderte dermed hyggelig nok med følgende:

“Velg det dere er aller mest interessert i, også går det bra.
Eller så går det dårlig, og da går det dårlig for alle.”

Med det sier en fornøyd KULKOM-student takk til både Viadukt og Elin Ørjasæter, og ser egentlig ganske så lyst på fremtiden.

Stine Rotnes

Hyttetur oktober 2015

Dag 1:

Den 2.oktober stilte KulKom pakket og klare for avreise til Bærumsmarka. Det var klart for hyttetur på Småbruket studenthytte. Vi var 40+ studenter med mye å bære på som som sakte, men sikkert, nådde toppen hvor hytten lå.

Hyttedugnad

(Bildet lånt fra sio.no)

C9ODd5EtbMA8mVoKoevOZHq_cHYro2RPe5s-hDnyneg

På hytten ble vi møtt av får flotte hytteturskomité som hadde stelt istand med pynt og middag. 

Komitéen besto av Hans Christian, Kari Lisa og Stine (ikke på med på bildet).

Den kvelden koste vi oss med gitarspill, «hemmelig venn-lek», musikk og fabelaktig god stemning!

Det er ingen tvil om at dette var en god start på en super helg!

Dag 2:

Vi våknet opp til flott vær, og tilbrakte store deler av dagen ute. Noen gikk seg en tur til nærmeste vann for å bade, mens andre ble liggende ute og koste seg i solen.

3PkvVqAerb0G9v-jZlJa1aElTE4qPwjOz0cJ12zLks4

SwVJutUk4_MP-2YCNQDIMR8F6jai3Rr5QzAd0Wo3rsE

Det var blåbær i koppene, solbriller på nesene og søt gitarmusikk. En flottere høstdag kunne man ikke ha ønsket seg.

Det som til slutt dro alle sammen inn var en sen lunsj etterfulgt av forberedelser til underholdning.

Vi ble fordelt på grupper og hver gruppe fikk en egen oppgave som skulle forberedes og framføres etter middag. Oppgavene besto blant annet av å fremføre drømmedaten, fremføre en skrekkhistorie, fremføre, et eventyr og adjektivfortelling. Det ble mildt sagt hysterisk.

bgoIAi0S6_s9hqftsLk0Tf3w_UjDxRtu6TmBVzAim_A

EDnSh_BFg7xaWrR1dqNHYR50btTeqa_cYYnXrc9F_fI

MtPMZcyjScJwbDWWi7Mp_pF_Kvx9wAOG_zcExVRM9TQ

kJV_KG53g0cawCHQdRXAUNN1GJEMxZNPpgGW4MMZuRY

Taco til middag, etterfulgt av underholdning, ble en stor suksess. Resten av kvelden tilbrakte vi på dansegulvet. Nok en praktfull dag!

Dag 3:

Da var dagen dessverre kommet, og vi måtte pakke og ryddet ut av hytten. Det var vemodig, men samtidig var det mange som gledet seg til å kunne ta seg en god dusj. Det var en super helg, fylt med latter, dans og mere latter. Det er ingen tvil om at vi gleder oss vilt til neste hyttetur.

På gjensyn, Småbruket!