Erfaringer fra utveksling i Hong Kong

Processed with VSCO with f1 preset

Jeg heter Martine og forrige semester reiste jeg på utveksling til Hong Kong. I starten av søknadsprosessen var det mye usikkerhet i forhold til om jeg skulle reise på utveksling. Jeg fikk ikke svar fra The University of Hong Kong (HKU) om at jeg hadde fått skoleplass før i juli, siden søknadsprosessen begynte i midten av mai. Jeg husker spesielt at visumsøknaden var litt forvirrende og at ting tok tid. Jeg var nummer 79 på venteliste for å få studentbolig og det private leiemarkedet i Hong Kong er kjent for å være dyrere enn i Oslo. Men alt ordnet seg. Jeg fikk visumet levert på døra samme uka som jeg dro, og tilbud om studentbolig dagen før flyet mitt gikk.

Kinesisk studentkultur
Studentkulturen er en stor del av HKU. Selv bodde jeg på en student hall, fordi det var rimelig (7000 NOK for semesteret) i tillegg ønsket jeg å oppleve hvordan det var å bo på skolen. Det var likevel vanskelig å få gode lokale venner, på grunn av språkbarrieren og hierarkiet mellom Hong Kong studenter, China Mainland studenter og oss utvekslingsstudenter. Å bo på en student hall ble sett på som noe prestisjefylt. Man var egentlig pliktet til å delta på en del obligatoriske aktiviteter som f.eks. å løpe rundt med et bind klistret i panna og synge hall-sangen) men utvekslingsstudenter ble sjelden inkludert i dette fellesskapet. Jeg delte rom med en britisk utvekslingsstudent og vi kom heldigvis godt overens. Jeg kjente likevel at jeg savna hybelen min og ble en smule irritert da hun en kveld klagde over at hun ikke fikk sove, siden jeg hadde på det diskré skrivebordslyset mitt mens jeg jobbet med pensum sent på kvelden.

Processed with VSCO with c2 preset

Hverdagen i Hong Kong

Vi var totalt 1200 utvekslingsstudenter ved HKU og de første ukene organiserte skolen diverse aktiviteter for at man kunne bli kjent, noe som var veldig kjekt. Det var begrensede muligheter for å lage mat. Derfor var det vanlig å gå ut og spise middag hver kveld. Så det ble mye dim sum, nudler, ris og dumplings. Sosialt sett hadde Hong Kong utrolig mye å by på. Det fantes masse spennende arrangementer på Facebook og vi dro ofte på dagsturer i starten av semesteret og utforsket øyene rundt Hong Kong. Det var også kort avstand til naturen, så vi gikk av og til på fjelltur. Vi fikk også mulighet til å oppleve flere kinesiske høytider som var spennende og ikke minst interessant.

De to første ukene av semesteret ble kalt for en add/drop periode hvor man kunne gå på forelesninger i mange forskjellige fag før man bestemte seg for hvilke fag man ønsket å søke plass på. Ved HKU tilsvarte fem fag 30 norske studiepoeng. Blant annet tok jeg innføring i cantonesisk, moderne kultur og livsstil, populærkultur i Hong Kong, seksualitet og kjønn, og ungdomskriminalitet i en global by. Alle fagene var kjempespennende og foreleserne var veldig engasjerte.

Processed with VSCO with c3 preset
Overveldet av studiemengde

Da jeg reiste ned til Hong Kong var jeg klar over at arbeidsmengden på fagene kom til å være større enn hva jeg var vant til på UiO. Alle fagene hadde mange store innleveringer og andre former for vurderinger i løpet av semesteret som telte prosentvis på karakteren. Jeg hadde en innstilling om at karakterer ikke var viktig og at dette kom til å gå greit. Jeg skulle bare stå. Likevel ble jeg slått i bakken av hvordan stresset relatert til skolearbeidet påvirket meg. Det var ikke det at jeg hadde skyhøye ambisjoner om å gjøre det spesielt bra. Mengden arbeid som krevdes for å kunne stå føltes likevel overveldende ut og ble et stressmoment. Det var flere uker på rad hvor jeg nesten kun jobbet med skolearbeid fra tidlig om morgenen til midt på natten. Jeg slet med å ta pauser og slappet ikke ordentlig av på kveldene. Hvis jeg for eksempel tok meg fri en lørdag fikk jeg alltid dårlig samvittighet.

Jeg bekymret meg konstant for tette innleveringsfrister, presentasjoner, gruppevideoer eller essays. I tillegg var det viktig å komme forberedt til timene, da deltagelse telte på karakteren. Seminarlederne henvende seg også ofte til meg og stilte meg spørsmål siden jeg var utvekslingsstudent. Jeg brukte for mye energi på hver enkelt oppgave og følte aldri det var nok tid. Jeg begynte etterhvert å slite med søvn og matlyst. Jeg ble sliten og følte meg som et skikkelig nervevrak som gråt på lesesalen, på forelesning eller på seminar. Jeg så hvordan jeg var «stuck» i et negativt tankemønster, hvor jeg hadde mistet mye av troen på meg selv. Jeg ville bare hjem. Mine nærmeste venner i Hong Kong prøvde å støtte meg så godt de kunne. Venner hjemme i Norge prøvde også å hjelpe. Da jeg dro til en rådgiver på skolen fikk jeg spørsmål om jeg ikke bare kunne være en såkalt «bad girl». Jeg skulle bry meg mindre om skolen og skulle bare gå ut og nyte livet i Hong Kong. Null stress.

Processed with VSCO with f1 preset

Valgte å reise hjem tidlig
Det er sjelden man leser om folk som har det vanskelig på utveksling på universitetsnivå. Når man er på utveksling er det forventet at man skal ha det gøy. Man er der for å både utvikle seg, oppleve og kose seg. På samme tid skal man holde tritt med skolen og bo i et samfunn med en helt annen kultur. Jeg valgte til slutt å reise hjem fra Hong Kong pga. angst og hjemlengsel. Da jeg bestemte meg for å reise skammet jeg meg og ville kun at mine nærmeste skulle vite om det. Samtidig har jeg hatt lyst til å være åpen om det.

Angrer ikke på at jeg reiste
Selv om den siste måneden var tung så er det viktig å få frem at jeg også har hatt det veldig bra på utveksling. Hong Kong er en fantastisk by og HKU er en utrolig god skole. Det er ikke til å skyve under en stol at jeg opprinnelig også var usikker på om jeg skulle reise ut. Jeg valgte likevel å prøve og flyttet til andre siden av jorden for å teste ut livet der. Nå sitter jeg igjen med masse ny lærdom om kinesisk språk, kultur og ikke minst om meg selv. Jeg gikk utenfor komfortsona, utfordret meg selv og reiste rundt alene i Kina i tolv dager.Da jeg reiste hjem til Norge tok jeg et selvstendig valg og gjorde det som føltes mest riktig ut for meg. Best av alt så har jeg fått mange nye venner fra hele verden. Alt i alt er jeg mange opplevelser og erfaringer rikere, som jeg ikke ville vært foruten.

Processed with VSCO with hb2 preset
Til venstre – The University of Hong Kong

Reklamer

Reisebrev fra Brisbane

Hei og hopp alle kjære Kulkommere!

IMG_2711.JPG
Meg og Australias største mango.

Jeg heter Ingeborg og går nå tredje året på Kulkom. Til vanlig vil jeg tørre og påstå at jeg henger greit mye på Blindern og SV, men forrige semester var jeg på andre siden av jordkloden! Nærmere bestemt Brisbane og University of Queensland. Dette blir enda et blogginnlegg som gir et innblikk i hvordan utveksling er og ikke minst gi inspirasjon til at flere kan gjøre det samme.

Da jeg starta på universitetet var jeg ikke helt sikker på hva jeg gikk til, hverken med studiet eller byen. Det eneste jeg var 100% sikker på, var at jeg skulle på utveksling (en litt engstelig mor gjorde at muligheten for det glapp på videregående). Etter at det første året på universitetet innfridde på absolutt alle mulige måter, ble jeg brått usikker på om jeg virkelig skulle dra på utveksling, og forlate alt det fine som jeg hadde i Oslo. Men valget ble tatt, og tanken var at hverken Oslo eller Kulkom forandrer seg så mye i løpet av ett semester, og jeg kunne da umulig gå glipp av så mange ting.

IMG_2768

Så var det å skulle bestemme seg hvor man skulle dra. UiO har utrolig mange flotte og spennende avtaler, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å gjøre et valg. For meg var jeg ganske klar på at jeg skulle dra så langt unna Norge som mulig, og da virket Australia som et godt valg. Hvor i Australia hadde jeg ikke så mange tanker om, men etter litt research falt valget på Brisbane. Rett og slett fordi de hadde fine og oversiktlige nettsider med mye bra informasjon om både skolen (en av topp 50 i verden) og byen. Jeg skal ikke lyve og si at klima og vær hadde også noe å si, da Brisbane har et stabilt klima i den forstand at det alltid er varmt. Hehe.

Før jeg kunne dra til Australia var det en god del som måtte ordnes, visum, skoleplass, hvilke fag jeg skulle ta, flybilletter, penger, vaksiner og en hel haug med dokumentasjon. Hvis du vurderer å dra til Australia, vil jeg bare anbefale å ha visumet klart før du reiser. Det sier jo seg selv hvorfor (alle har vel sett «Border Control» på tv?), men jeg var litt ivrig og booka billett før jeg i det hele tatt hadde søkt visum. Noe som førte til en litt småstressa Ingeborg, som ikke hadde fått innvilga visum 3 dager før avreise. Men det ordna seg!

IMG_2699
Australia: landet hvor alt kan instagrammes!

Da jeg endelig var kommet meg gjennom den skumle sikkerhetskontrollen (neida, det gikk helt fint) innså jeg at det fremdeles var en måned til skolestart. Noe som betydde en ypperlig mulighet til å se seg rundt før pensum og innleveringer nok en gang ble en del av hverdagen. Jeg dro på roadtrip gjennom Østkysten, hoppa i fallskjerm, snorkla blant skilpadder ved The Great Barrier Reef, besøkte Fraiser Island som ligger på UNESCO’s verdensarvliste og hadde det rett og slett veldig gøy. Og selv etter at skolen var begynt, hadde jeg fremdeles muligheten til å dra til Byron Bay,  Melbourne, sjekke ut de ulike øyene utenfor Brisbane og dra helt opp til Nord-Terretoriet og byen Darwin. Hvis du vil vite mer om ting som skjedde utenfor studielivet kan du sjekke ut bloggen min!

IMG_2933
Dessverre ble det ingen koala-cuddling på meg, men syns denne slangen var ganske søt.

Siden jeg dro på utveksling i mitt 4.semester på UiO, vil det si at jeg tok mine frie emner. Det betyr at jeg ikke behøvde å tenke over hvilke fag jeg tok, eller å få dem forhåndsgodkjent. Med en fordypning i medievitenskap på UiO, tok jeg fagene «Australian Popular culture», «Television – Forms and Genres», «Multimedia» og «Event Marketing» i Australia. Det var mye som var annerledes med å studere i et annet land. For det første var måten man blir vurdert på veldig annerledes. Det kom litt an på faget, men de fleste hadde innleveringer gjennom hele semesteret som telte alt fra 10% til 50% av den endelige karakteren. I ett av fagene telte også deltagelse i diskusjoner i seminarene opptil 10%! Så det var ikke bare møte opp og sitte bakerst i klasserommet uten å bidra. Det som var greit med dette var at jobbingen med skolearbeid ble mer jevnt fordelt, og man dermed unngår skippertak og det unødvendige eksamensstresset som dukker opp hvert semester. Men eksamensstress unngikk jeg uansett, for denne jenta valgte nemlig fag med omhu og unngikk skoleeksamen i det store og hele.

IMG_2880.JPG
Sammen med utvekslingsgruppa QUEST fikk man som utvekslingsstudent oppleve mye av Brisbane og området rundt, her var vi på Stradbroke Island.

Fremdeles usikker på om det er verdt å dra på utveksling? Med å dra på utveksling lærer man så utrolig mye om seg selv og andre. Det er rett og slett et halvår jeg ikke skulle vært foruten, og jeg sitter igjen med mange nye inntrykk som vil være med meg for resten av livet. For selv om UiO er et fryktelig bra universitet å gå på, og Kulkom virker som det eneste rette, vil man aldri angre på å dra fra det et halvt år. Da blir gleden over å komme tilbake enda større.

IMG_3252
Hvem vil vel ikke oppleve øyeblikk som dette?

Søkefristen for utveksling er 15.september. Gjør deg selv en tjeneste og finn ut hvilke muligheter som virker spennende for deg og dra på utveksling! Og skulle det være noe, er alltids vi som har vært på utveksling overlykkelig over å kunne fortelle mer om våre opplevelser.

Reisebrev fra Melbourne: Hjemme bra, borte best

Pic1 Hans C

Det er ikke sånn ordtaket går, er det vel? Nei, men det føles i alle fall riktig å bruke det når man er på utveksling i verdens mest innholdsrike by. Jeg tilbringer nemlig mitt 4.semester som utvekslingsstudent ved University of Melbourne i Australia! Lokalisert Sør-Øst på kartet, er jeg nærmeste så langt unna Oslo som det er mulig. UniMelb (som det forkortes til) er et av Australias ledende universiteter og rangert topp 35 i verden, noe som merkes på forelesninger, seminar og den totale atmosfæren. Du vet hvordan alle lesesalene ser ut ukene før eksamen på Blindern? Sånn er det her hver dag. Heldigvis har jeg spennende fag som føles som er friskt pust fra UiO. Disse er «Organisational Behaviour», «Principles of Marketing», «Principles of Management» og «Media and Society». Du leste riktig, fire fag på et semester, men det må til for å bli 30-studiepoeng i Oslo. Dermed går mye av tiden til lesing, flere innleveringer, gruppeoppgaver og 2-timers forelesninger uten pause. Ja, du leste siste riktig.

Picture2 HC

1,5 times kjøretur ut fra sentrum fører deg til en av verdens beste surfestrender!

Selv med en tung akademisk hverdag, bruker jeg hver mulighet til å oppleve byen jeg snart har vært en del av i 3 måneder. Jeg tørr å påstå at jeg befinner meg i verden mest levende by, hvor Melbourne har et helt utrolig kulturelt mangfold som spyr ut fristende arrangementer som man ikke har samvittighet til å gå glipp av. Dougnut og øl-festival? Skitt au. Selv om byen er massiv med befolkning på størrelse med Norge oppleves den veldig overkommelig, med trikk og t-bane som går til sentrum nesten døgnet rundt (Ruter fram med notatblokka). Selv bor jeg privat litt utenfor sentrum nærme Melbourne sitt Løkka, som tilbyr en helt annen kulturell opplevelse enn sentrum som bare ligger 15-minutter unna. Kort sagt, byen har noe for alle og stopper aldri å komme med overraskelser.

For ensomme Nordmenn har UniMelb et helt utrolig godt nettverk for utvekslingsstudenter hvor man fort finner sin plass sammen med Libanesere, Mexicanere, Chilenere, Kinesere, Amerikanere og dansker (det kryr av dem). Utvekslingen har gitt meg helt unike erfaringer av mennesker fra andre kulturer, som gir helt fantastiske muligheter til å dra fra verktøykassa fra Kulkom for å analysere noe annet enn pensumboka.

Avsluttende vil jeg at jeg ikke angrer et sekund på at jeg dro på andre siden av jorden for utveksling. Da jeg dro ned hadde jeg med flere romaner og seriene klare på Netflix, i frykt om at det kom til å bli mye alenetid. På snart 3 måneder har jeg klart å lese 1 kapittel og sett én kort serie. Grunnen til dette er vel egentlig budskapet med dette reisebrevet: Når muligheten tilbyr seg, si ja. Alltid. Spontantur til Tasmania? Surfe til helga? Hei, vi møttes akkurat men vil du ta siste plassen i bilen å bli med på tur? Ja. Ja. Ja. Det er der de gode utvekslingsminnene skapes. Ikke på lesesalen.

3-dagers festival i Japan på hjemveien? Selvfølgelig.

Reisebrev fra Vancouver: Noe grått, men helt rått

Dette semesteret tilbringer jeg ved University of British Columbia. Et (i all beskjedenhet) stasent universitet, med vakker beliggenhet helt ytterst på en halvøy i værsyke Vancouver.

17410335_10212078955787262_1950089070_nTing nr. 1 jeg liker ved Canada: Skikjøring i Whistler (og selfies).

 

Med sine 60 000 studenter er faktisk UBC på størrelse med min hometown Sandefjord – etter kommunesammenslåing. Forholdene føles allikevel litt større her, både med tanke på Sandefjord og ikke minst Blindern. Jeg tar 5 fag dette semesteret, noe som visstnok skal tilsvare 30 studiepoeng hjemme. Dette inkluderer noen sosiologifag, et retorikkfag og en innføring i internasjonal politikk. Da arbeidsmengden føles større enn på UiO i form av hyppige, mindre innleveringer og diskusjoner, og et generelt større krav til oppmøte, syns jeg jo sånn sett at jeg får kjørt meg. Ihvertfall når det er såpass mange interessante Facebook-eventer å trykke interessert på!

 

Det skjer nemlig utrolig mye artig i regi av UBC, men også som følge av at jeg bor på campus omringet av horder med utvekslingsstudenter. Før jeg dro var jeg ganske opptatt av at jeg gjerne ville ha en “autentisk” canadisk opplevelse, og skaffe meg en vesentlig mengde canadiske venner. Denne forestillinga pælma jeg rimelig fort da jeg kom hit, og det er jeg veldig fornøyd med. På campus bor jeg nemlig i en hyggelig liten landsby av studenboliger, hvor leilighetene deles mellom 4 eller 6 studenter – de aller fleste internasjonale. Til tross for mange bo-muligheter på campus, velger de fleste utvekslingsstudenter å bo i Fairview, hvor jeg bor. Denne hypersosiale, internasjonale settingen har for eksempel medført at min allerede etablerte hengivenhet for stereotypier har nådd nye høyder. Jeg vil påpeke at dette er positive høyder, da å bo sammen med tre kinesere, en nigerianer og ei fra Frankrike er veldig spennende. Jeg lærer stadig noe nytt, og har hittil fått konstatert at det ER ulike hygieniske standarder ute og går, og at noen mennesker faktisk spiser 2-minute-noodles til hvert måltid.

 

I tillegg til skole går tid og penger med til mat, kaffe, skikjøring og andre opplevelser, noe jeg trives godt med. Min (ikke så) indre foodie fryder seg over den ekstreme mengden kaffebarer i denne byen, og helgebrunch på en eller annen hip café er like fantastisk hver gang. Vancouver er også omringet av utrolig natur, blant annet med skimekkaet Whistler bare to timer unna. Med unntak av et par helger har jeg faktisk hatt minst en skidag hver helg siden midten av januar! Solid klapp på skuldra. Jeg har også fått oppleve andre vinteraktiviteter av canadisk karakter, som for eksempel å sitte fast på busser iført naïve sommerdekk flere timer av gangen.

 

I skrivende stund er eksamensperioden bare noen uker unna, og jeg prokrastinerer som bare det, med drømmende googling av The Canadian Rockies og Hawaii’s øyer. Om drøm blir til virkelighet, er jeg tilbake i Oslo i starten av juni med solid lårmuskulatur, et par gnagsår her og der, blomsterskjorta på og brunfargen on point. Frem til den tid skal jeg fortsette å nyte livet som utvekslingsstudent!

 

17440342_10212078971067644_789775981_n

Ting nr. 2 jeg liker ved Canada: Vancouver by night.

17391885_10212078970987642_1099534854_n

Ting nr. 3 jeg liker ved Canada: UBC’s ekstremt aktive Exchange Student Club, som stadig vekk drar på med temafest og annet gøy.

Stine Rotnes